Hellbillies

Hellbillies

Det sies at band preges av omgivelsene de spiller i. Det rå uttrykket fra en debutplate er polert bort noen år og album senere, for eksempel. Og desto mer populært et band blir, desto større blir scenene og musikken mer stadionklarert.

Påstanden gjelder definitivt for Hellbillies. I disse dager spiller hallingdølene i konsertsaler som Oslo Spektrum, og aldri har musikken vært større og tyngre enn den som fyller bandets ellevte studioalbum Søvnlaus.

Den musikalske utviklingen, som har pågått en stund, er forståelig, men likevel ikke udelt positiv. For noe av den melodiske sjarmen som er et av Hellbillies fremste kjennetegn, den avslappende følelsen av å lytte til en kompis som synger til deg om livets gleder og irrganger, drukner av og til i det massive uttrykket.

Frisk fengende rock

Den tyngre tonen settes umiddelbart på Søvnlaus. Tittelkuttet drives frem av et rett-frem rockeriff og seigt spill, mens vokalist Aslag Haugen nesten roper teksten ut for å nå frem.

Her er vi langt fra den countryrocktradisjonen som Hellbillies en gang kom fra, og på god vei mot noe amerikansk i pur form, det som der borte kalles FM-rock. Unektelig fengende.

Det amerikanske tas videre i påfølgende «Trollet», om de i kommentarfeltene som har drukket tre pils og jazzet med gutta. I Hellbillies’ form han som «ture, rangle, erte og krangle og stelle te mas». Melodien duver et sted mellom blues og tungrock, og er så sint som det blir.

Blir i overkant massivt

Det skal bli mer tungt og drivende utover, og selv om bandet selv sier at «det begynner å røyne på» i den fint oppsummerende «20 år på vegen», er det ingen tegn på energilekkasje.

Heller det motsatte, for det musikalske trykket og arrangementene blir i overkant massive her og der. Låter som «Gammel lærdom» og «Dei usynlige» mangler finessen, der de ensrettet og overlesset av gitar, orgel og koring durer frem.

Bedre smaker luftige «Vaken i natt», energiske «Steingrunn» og «På tur». Gjennom fem minutter vandrer den dynamisk fra seig blues til melodisk rock, et lekkert instrumentalparti og tilbake igjen. En garantert ny livefavoritt.

Ny friskhet i tekstene

Det viktigste og mest oppløftende med Søvnlaus er likevel det tekstlige universet, som tidvis gnistrer friskt om liv, trøst, kjærlighet, netthat, fremmedfrykt og bylivets rusproblemer.Noe av æren for det må nok gis artisten Tom Roger Aadland, sist hørt som gjendikter av Bob Dylans album Blonde on Blonde. Aadland er inne som ny tekstforfatter på åtte av de 12 låtene her, mens tidligere medlem Arne Moslåtten har skrevet de fire siste.

I én av de beste låtene, den nydelige gitarballaden «Ny song kan ta te», lysner det av dag. Hellbillies har eksistert i 26 år, sett alt og snudd hver en stein, og skjønt hvor sjelen kan få fred. Der hvor både folk og orkester er seg selv, og ikke nødvendigvis leter etter annet.

Det er derfor de er et av landets mest folkekjære band. 

 

Kommentarer ()
Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor.
Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom.
Vi ønsker å takke alle våre fantastiske samarbeidspartnere under festuka i 2017!
Generalsponsorer:
Hovedsamarbeidspartnere:
Samarbeidspartnere:
Euronics, Bilsenteret, Salmar Nord, Mathiassen Installasjon, Møbelringen, XL Bygg, Senja Avfall